Elevene i 3STA hadde tverrfaglig prosjekt om krigen gjennom bruk av litteratur og lokalhistorie i undervisningen. Ingrid Glende / BVS

3STA ved Bjørkelangen videregående skole skulle som andre tredjeklasser i det vide land lære om andre verdenskrig. Da man kom til den delen av krigshistorien som handler om Norge, tenkte norsk- og historielærer at man kunne gjøre noe tverrfaglig. Ettersom det i norskfaget gis rikelig med anledning til å lese litteratur som omhandler forskjellige deler av okkupasjonshistorien, fikk elevene lese både dikt, noveller og romanutdrag om temaet. Mens noen av tekstene handlet om motstandskamp, tok andre tekster opp hvorfor nordmenn også valgte «feil» side, om frontene var så svarthvitt som man fremstilte det som etter krigen og hvordan krigsoppgjøret var et resultat av sterke følelser og ikke bare fornuft.

Ut i lokalhistoriske omgivelser

Neste steg var å komme seg ut i lokalhistoriske omgivelser. Først gikk turen til Aurskog-Høland rådhus hvor tidligere BVS-elev og nå utdannet historiker og lektor Haavard Mandt Brokke med utgangspunkt i egen masteroppgave «NAZISTER PÅ SKOGTUR VED GRENSEN» fortalte om rekrutteringen til NS, flyktningetrafikken og kontraspionasje i Setskog. Her fikk elevene bl.a. høre om Albert Fjermeros, ordføreren som før krigen var en ansett AP-ordfører, men som valgte å fortsette som ordfører under krigen med NS partibok. Fjermeros ble oppfattet som en «god mann» og da krigen var over var den lokale befolkningen overbevist om at Fjermeros valg under krigen var gjort i beste mening til fordel for motstandsbevegelsen. Etter hvert som tiden gikk ble oppfatningene om Fjermeros mer preget av den generelle holdningen som gjaldt blant folk overfor de som hadde vært medlem i NS, og da Setskog ble en del av den nye kommunen Aurskog -Høland nektet kommunen å henge opp bilde av Fjermeros sammen med de andre ordførerne. Først da Mandt Brokkes masteroppgave ble fanget opp av A- magasinet i 2019 ble spørsmålet om han ikke fortjente sin plass på veggen aktualisert. Etter en del om og men bestemte kommunestyret at han faktisk fortjente det. På en engasjert og fengende måte fikk elevene både vite om en del av den lokale krigshistorien som har blitt holdt litt nede og om betydningen av en god historikers gjerning. 

Bruk og vurdering av kilder står sentralt både i norsk- og historiefaget, og her fikk elevene med seg gode råd og formaninger med på veien av den forhenværende mastergradsstudent.

Elevene i 3STA hadde tverrfaglig prosjekt om krigen gjennom bruk av litteratur og lokalhistorie i undervisningen. Ingrid Glende / BVS

Arbeidsleieren på Bjørkelangen

En annen litt skjult hemmelighet med stor lokal og krigshistorisk verdi er arbeidsleiren ved foten av Festningsåsen på Bjørkelangen. Mange er trolig ikke klar over at de røde brakkene man passerer på gangveien opp fra sentrum til boligfeltet i Festningsåsen har en stor betydning, ikke bare lokalhistorisk, men også for norsk okkupasjonshistorie ellers.

Det var her NS-topp Aksel Heiberg Stang i 1941 opprettet en såkalt arbeidstjenesteleir hvor unge menn over 20 år uten virke skulle utføre nyttig arbeid. Formålet var å skape gode holdninger og på sikt var nok målet at unge norske menn skulle yte innsats for den tyske okkupasjonsmakt. Unge menn ble satt til å grave grøfter og jobbe i skogen. I desember 1943 ble arbeidstjenesteleiren avviklet og man fikk i stedet opplæring med tanke på krigstjeneste på østfronten, men ettersom dette var frivillig ble det lite av det. Da krigen var over var det NS-tilhengernes tur til å flytte inn i leiren og utføre straffarbeid, og siste mann som slapp ut var ironisk nok leirens opphavsmann Aksel Heiberg Stang.

Historiefortelling ved hjelp av drama og tur til Snublesteinen

Vi i 3 STA var så heldige å få lov til å være med Juliane Husvik, dramapedagog og lokalhistorisk ildsjel, og hennes to medhjelpere på vandring opp til leiren hvor elevene fikk smake på følelsen av hvordan det var å bli kalt inn til arbeidstjeneste. Med den største troverdighet og innlevelse, lærerne måtte faktisk spørre om de egentlig var yrkesmilitære, akslet dramapedagogene okkupasjonsmaktens uniformer og drev elevene hardere enn hva noen kroppsøvingslærer noen gang har gjort og både presisjon og disiplin ble prentet inn, ikke minst behandling av det viktigste redskap, nemlig spade. Den som ikke kunne behandle og rengjøre spade skikkelig med tran fikk passet sitt påskrevet så det holdt av kommandantene i de andres påhør. Til slutt fikk elevene en kreativ oppgave for å vise evne til samarbeid og det ble flere gode illustrasjoner med spade i forgrunn.

Elevene i 3STA hadde tverrfaglig prosjekt om krigen gjennom bruk av litteratur og lokalhistorie i undervisningen. Ingrid Glende / BVS

Etter at «tjeneste «i arbeidsleir var gjennomført gikk turen ned til Snublesteinen i sentrum. Her fortalte Juliane om skjebnen til jøden Benjamin Isachsen som endte sine dager i Auschwitz, og elevene fikk samtidig en lokalhistorisk påminnelse om krigens verste kapittel. Til slutt bar det tilbake til klasserommet hvor Juliane og hennes medhjelpere utfordret elevene til å svare på etiske spørsmål som f.eks. «Burde alle som lød ordre fra okkupasjonsmakten straffes?» «Burde det være straffbart å ikke yte motstand?» «Hvilken reaksjon er mest riktig overfor krigsforbrytere?»

Det ble to opplegg med varierte aktiviteter, tankevekkende opplevelser og ikke minst tankevekkende refleksjoner knyttet til krigen, men også vår egen tid. Vi vil takke både Haavard Mandt Brokke og Juliane Husvik for utmerket formidling og opplegg. Med de beste formidlerne ute i lokalhistoriske omgivelser kan ikke læringen bli bedre.

Skrevet av Thomas Strømstad og Ingrid Agathe Glende (lærere BVS)

Se alle bildene fra prosjektet: