Sherin and Fahrad - a story about true love

Ny vri på tilrettelagt engelskopplæring.

På fredag hadde engelskgruppa mi visning av ei persisk Romeo og Julie-fortelling for skolens ledelse, noen lærere og et knippe med elever. Dette er et prosjekt vi fant ut av i felleskap, der elevene har fått lov til å være medskapende under hele prosessen og fått muligheten til komme med ideer og løsninger.

I høst delte elevene historier de har vokst opp med, og ei av dem var historia om Sherin og Fahrad - og så fant vi ut at det hadde vært morsomt å lage ei forestilling med utgangspunkt i den. Underveis har karakterer blitt lagt til, vi har funnet på humoristiske elementer for å mjuke opp og elevene har sjøl lagd sine egne replikker. På fagspråket kalles dette å jobbe deviced, hvilket betyr at aktørene får være med å utforme og skape det som skjer på scenen. Regien består av å beholde de gode elementene som skapes, bygge ut det som er bra og interessant og få aktørene til å blomstre. En blir dermed jordmora i skapelsesprosessen i steden for diktatoren. Dermed blir hele prosessen et kreativt verksted som er tufta på samarbeid der alle får et eierskap til det som skapes og til sluttresultatet. 

Framvisninga skjedde på Smia, Fosser -  der er det en intimscene som passer godt til formålet vårt. Scenenrommet blei gjort om til en kafé, med bord, stoler og sofa. Gjestene kunne ta med seg kaffe og kake inn og kose seg med det mens forestillinga blei spilt. Vi serverte kurdisk kaffe og eritreisk kake til gjestene våre. Framvisninga gikk kjempefint, og aktørene fikk stående applaus og rektor delte ut roser til alle sammen. Det var veldig hyggelig! En stor takk til alle som kom og så på, og en ekstra takk til Tore -  som har kjørt oss fram og tilbake til Smia en dullion ganger. 

Karianne Lotterud