Kildehenvisninger og kildeliste

Skriv ut
Tips en venn

Din e-post

Mottakers e-post

(Separer med komma mellom e-postadressene dersom du ønsker å sende til flere venner.)
Melding (frivillig):
Del
- Twitter
- Facebook
- Nettby
- Delicious

Hvorfor må vi opplyse om kilder?

De fleste faglige eller vitenskapelige fremstillinger bygger på tidligere publisert materiale. Å bruke andres idéer og argumenter til støtte for sine egne, er anerkjent praksis. Det som skiller godt arbeid fra juks, er at man viser at man bruker andres ord og tanker.

Kildehenvisningene skal vise hvilke deler av teksten som bygger på andres arbeider, og hva som er resultat av dine undersøkelser og/eller egen tankevirksomhet.

Litteraturlista skal gjøre det mulig å identifisere og gjenfinne de omtalte dokumentene, slik at leseren har mulighet til å finne mer informasjon om emnet.

Plagiering er å framstille andres arbeid og idéer som egne. For eks:

Kopiere tekst uten å bruke anførselstegn eller å henvise til kilden
Omskrive andres tekst uten å henvise til kilden
Utgi andres arbeid som ditt eget

Dette gjelder også for websider, bilder, grafikk, musikk, m.m.

Mer å lære...

Det finnes mange ulike teknikker og standarder for sitering og litteraturlister. Kilder er svært ulike; de fleste har en tittel, men ikke alle har forfatter. Noen har flere forfattere, andre har redaktører. Noen er utgitt som en del av et verk (artikler, kapitler), noen er publisert på Internett.

Kildenes ulikheter medfører at de behandles på forskjellige måter når vi gjengir bibliografiske opplysninger om dem (katalogiserer dem). Det er svært mange regler å følge i de ulike standardene. Vår veiviser for å lage henvisninger og kildelister nedenfor baserer seg på Harvard-systemet, men er noe forenklet. Hvis du vil vite mer om de ulike standardene kan du f.eks bruke disse sidene:

Oppgi kilder, skrive sitater, lage referanselister (Harvardsystemet)

Henvisning til kilder og utforming av litteraturlister (Harvardsystemet)

Å referere til kilder (Harvard og Vancouver)

Lær deg korrekt bruk av sitat og kildehenvisninger (Harvard, MLA og Chicago)

Hvordan lage kildehenvisninger

Opplysninger, utsagn etc. fra kilden kan gjengis som direkte sitat, eller refereres i omskrevet form, som indirekte sitat.

Direkte sitater:

Korte sitater markeres med anførselstegn i teksten ("...")

Eks:
Åse Kristine Tveit hevder at "Kritikerne og kulturjournalistene har svært viktige roller i arbeidet med å bringe litteraturen til leserne." (Tveit, 2004 s. 24)

Lengre sitat (mer enn tre linjer) markeres med innrykk i teksten:

Eks:
Åse Kristine Tveit påpeker at

Kritikerne og kulturjournalistene har svært viktige roller i arbeidet med å bringe litteraturen til leserne. De synliggjør litteraturen, vurderer den og forteller potensielle lesere at den finnes. Slett ikke all ny litteratur blir anmeldt. (Tveit, 2004 s. 20)

Indirekte sitater:(omformulering av
teksten, omskriving med egne ord)

Her gjengir du med egne ord det andre har skrevet. Du skal ikke bruke anførselstegn eller innrykk, men likevel huske å fortelle hvilke kilder du bygger på.

Eks:
Kritikere og kulturjournalister er viktige for å bringe litteraturen til leserne. Det er de som synliggjør litteraturen for potensielle lesere, vurderer den og forteller leserne at den finnes. Men slett ikke all ny litteratur blir anmeldt. (Tveit, 2004 s. 20)

Bakerst i oppgaven skriver du fullstendige kildeopplysninger i kildelista:

Tveit, Åse Kristine. (2004). Innganger : om lesing og litteraturformidling. Bergen : Fagbokforlaget

Hvis...

du ikke henviser til et spesielt sidetall i kilden, kan du la være å ta det med i henvisninga. Du kan også evt henvise til flere sider. Eks: (Bertnes, 2003 s. 24-26)
kilden har flere forfattere, er det nok at du oppgir den først nevnte forfatteren i henvisningen.
kilden er ført opp under korporasjon (organisasjon, forening, firma etc) i litteraturlista vil henvisningen bestå av korporasjonsnavnet. Eks: (Bjørkelangen videregående skole, Biblioteket, 2008)
ikke kilden har forfatter, (verken person eller korporasjon) oppgis de første to-tre ordene i tittelen i henvisningen. Resten av opplysningene kommer i litteraturlista.

Hvordan lage litteraturliste (kildeliste)

Bakerst i en skriftlig oppgave er det obligatorisk å ha en fullstendig liste over kilder du har brukt. Den vil trolig bestå av henvisninger til både trykte og elektroniske kilder.

Kildehenvisningen må inneholde så presise opplysninger at man lett kan finne kilden.
Ta med så mange av opplysningene nedenfor som du kan finne.
Opplysningene skal stå i denne rekkefølgen, og kildene settes i alfabetisk rekkefølge i lista.

Bøker:	Forfatter. (År). Tittel. Sted : Forlag
Leksikonartikkel:	Artikkeltittel. (År). Leksikonets navn. Sted : Forlag. Bindnr, sidetall
Avisartikkel:	Forfatter. (Dato). Artikkelnavn. Avistittel, sidetall
Tidsskriftartikkel:	Forfatter. (År). Artikkelnavn. Tidsskrifttittel, årg, nr, sidetall
Kapittel i bok:	Forfatter. (År). Kapitteltittel. I: Bokas tittel, (red.) Redaktør, sidetall, Sted : Forlag
Video / film:	Tittel. (År). Ansvarsopplysninger (regi etc). Land, Utgiver (video)
Nettside:	Forfatter. (Dato eller år). Tittel. URL (besøkt: dato) Dette må være med: Fullstendig internettadresse (URL) og (besøkt: dato). Hvis du finner sidens forfatter, en tittel på det som er skrevet og en dato for publisering, så ta det med.

Hvis en bok/artikkel har to eller tre forfattere, skriver du første forfatters navn i invertert form (Etternavn, Fornavn) og de(n) andres navn i vanlig form (Fornavn Etternavn). Er det flere enn tre forfattere tar du kun med den første forfatterens navn med forkortelsen m.fl. (med flere) bak. Hvis det ikke finnes en forfatter, men kun redaktør, kan du skrive (red.) bak redaktørens navn.

Eksempel på litteraturliste (kildeliste):

Bertnes, Pål A. (2003). Faglig informasjon på Internett : kvalitet og kildekritikk. Oslo : Abstrakt forlag

Bjartvik, Geri Ole. (28.08.2006). Kutter nattesøvnen : vestlige tenåringer sover jevnt over for lite. Vårt land, s. 4-5

Bjørkelangen videregående skole, Biblioteket. (23.04.2008). Jeg leter etter... http://www.bjorkelangen.vgs.no/index.php?page_id=2698&article_id=22816 (besøkt: 23.05.2008)

Fauske, Halvor og Tormod Øia. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo : Abstrakt forlag

Fossum, Kristin og Ellen Ugland. (2005). Å lykkes med litteraturhistorie. Oslo : Damm

Høgskolen i Telemark, Biblioteket og Høgskolen Stord/Haugesund, Biblioteket. (2005). Råd & vink. http://vink.hit.no/ (besøkt: 13.03.2008)

Jeg er Dina : dette er min historie. (2002). Ole Bornedal (regi). Norge, Egmont Entertainnment (video)

Litteraturvitenskap. (2006). Store norske leksikon. Oslo : Kunnskapsforlaget. B. 9, s. 589

Molde, Audun. (2006). Gutteband, syngemenn og bakkvinner. Prosa, nr 3, s. 34-37

Torp, Arne. (2005). Nordiske språk i fortid og nåtid. I: Nordens språk med røtter og føtter, (red.) Sletten, Iben Stampe, s. 19-74, København : Nordisk Ministerråd

Tveit, Åse Kristine. (2004). Innganger : om lesing og litteraturformidling. Bergen : Fagbokforlaget

biblioteket@bjorkelangen.vgs.no

Følgende kilder er brukt i arbeidet med å lage denne siden:

Fagforum for bibliotekarer i videregående skoler i Akershus, Arbeidsgruppe for brukeropplæring. (2006). Kilden. (tilgjengelig for fagforumet over It's learning)

Høgskolen i Telemark, Biblioteket og Høgskolen Stord/Haugesund, Biblioteket. (2005). Råd & vink. http://vink.hit.no/ (besøkt: 10.04.2008)

Nesbru videregående skole, Biblioteket. (06.01.2006). Å lage kildeliste. http://www.nesbru.vgs.no/index.php?page_id=906&article_id=11075 Sist endret: 16.04.08 (besøkt: 6.06.08)

Spangen, I.C. (27.06.2001). Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister. Høgskolen i Oslo. Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag. http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/kilder.htm (besøkt 29.05.08)

Hovedmenyen

Kildehenvisninger og kildeliste