3. Bruke kilder

Etisk riktig bruk av kilder:
Sitat
+ Henvisning
+ Kildeliste
= SANT


Hvorfor må vi opplyse om kilder?

- det er ikke bare noe læreren din har funnet på for at du skal få mere arbeid…

De fleste faglige tekster bygger på tidligere publisert materiale. Det er helt nødvendig at du setter deg inn i et emne og leser hva andre har skrevet og ment, både før du skriver og mens du skriver. Det som skiller godt arbeid fra juks, er at man viser at man bruker andres ord og tanker. Når du oppgir kilder gir du samtidig leseren mulighet til å selv gå til kilden, for å kanskje gå i dybden. 

Kildehenvisningene skal vise hvilke deler av teksten som bygger på andres arbeider, og hva som er resultat av dine undersøkelser og/eller egen tankevirksomhet etter å ha jobbet med oppgaven.

Litteraturlista skal gjøre det mulig å identifisere og gjenfinne de omtalte dokumentene, slik at leseren har mulighet til å finne mer informasjon om emnet.

Plagiering er å framstille andres arbeid og idéer som egne. For eks:

  • Kopiere tekst uten å bruke anførselstegn eller å henvise til kilden
  • Omskrive andres tekst uten å henvise til kilden
  • Utgi andres arbeid som ditt egetDette gjelder også for websider, bilder, grafikk, musikk, m.m.


Hvordan lage kildehenvisninger

Opplysninger, utsagn etc. fra kilden kan gjengis som direkte sitat, eller refereres i omskrevet form, som indirekte sitat. Kildeopplysningene (henvisningen) du skal ha med i parentes bak sitatet, er de to første opplysningene du har om kilden i den fullstendige litteraturlista, som oftest forfatter og dato eller årstall. Hvis det er en trykt kilde, tar du også med sidetall.


Direkte sitater 
Korte sitater markeres med anførselstegn i teksten ("...")
Eks:
Fra dagboksnotater kan vi lese "Vi er sultne og slappe. Litt gryn og rakefisk er alt vi har av mat" (Poulsson, 2007 s. 16).

Eks: Hun påpeker at "Historien vitner også om hva enkeltmennesker og familiene deres har ofret i krig (Nordahl, 2011). 

Lengre sitater (mer enn tre linjer) markeres med innrykk i teksten
Eks:
Dagboksnotatene fra lille julaften 1942 forteller

Godvær og kulde for første gang på mange uker. Vi er sultne og slappe. Litt gryn og rakefisk er alt vi har av mat. Og i morgen er det julaften. Det blir en trist jul ser det ut til. Jeg har fin gli på skiene utover isen. Det er en god følelse etter å ha stampet i trått føre dag etter dag. Jeg har tenkt meg over i Stordalsnuten etter dyr (Poulsson, 2007 s. 16).

Eks:
Han mener at

Det skulle ikke bare bli et oppdrag som mislyktes på grunn av høy risiko og teknisk svikt. Historien vitner også om hva enkeltmennesker og familiene deres har ofret i krig, men som har blitt glemt i skyggen av suksesshistoriene (Nordahl, 2011).


Indirekte sitater

Her gjengir du med egne ord det andre har skrevet. Du skal ikke bruke anførselstegn eller innrykk, men likevel huske å fortelle hvilke kilder du bygger på.
Eks:
I dagboksnotatene skildrer de en vanskelig tid med kulde og lite mat. De byttet på å gå ut på jakt, men kom ofte tilbake til hytta uten noe bytte (Poulsson, 2007 s. 16-19). 

Eks: Vi vet at tre måneder tidligere hadde engelskmennene mislyktes med et lignende oppdrag (Nordahl, 2011). 


Bakerst i oppgaven skriver du fullstendige kildeopplysninger i kildelista:

Poulsson, Jens-Anton. (2007). Tungtvannssabotasjen : kappløpet om atombomben 1942-1944: antisabotasje 1944-1945. Oslo : Orion

Nordahl, Marianne. (2011). Tungtvanns-aksjonene som mislyktes. Hentet 6.04.17 fra http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig/2011/06/tungtvannsaksjonen-som-mislyktes

 

Kildemal
Hvordan lage kildeliste 

Bakerst i en skriftlig oppgave er det obligatorisk å ha en fullstendig liste over kilder du har brukt. Den vil trolig bestå av henvisninger til både trykte og elektroniske kilder.

  • Kildehenvisningen må inneholde så presise opplysninger at man lett kan finne kilden.
  • Ta med så mange av opplysningene nedenfor som du kan finne.
  • Opplysningene skal stå i denne rekkefølgen, og kildene settes i alfabetisk rekkefølge i lista.

 

Nettside: Forfatter. (År). Tittel. Hentet «dato» fra URL

Eks: 
Nordahl, Marianne. (2011). Tungtvanns-aksjonene som mislyktes. Hentet 6.04.17 fra http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig/2011/06/tungtvannsaksjonen-som-mislyktes


Nettleksikon:
 Artikkeltittel. (År). Navnet på oppslagsverket. Hentet «dato» fra URL

Eks:
Tungtvannsaksjonen. (2015). Wikipedia. Hentet 27.01.15 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Leksikonartikkel: Artikkeltittel. (År). Leksikonets navn. Sted : Forlag

Eks:
Rjukan. (2006). Store norske leksikon. Oslo : Kunnskapsforlaget


Artikkel fra nettavis: Forfatter. (Dato). Artikkeltittel. Avistittel. Hentet fra URL

Eks:
Jacobsen, Frithjof. (06.01.2015). Tungtvannsheltene skjønte hva det handler om. VG. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/meninger/historie-og-arkeologi/tungtvannsheltene-skjoente-hva-det-handler-om/a/23368452/


Filmklipp på Internett: Tittel. (År). [videoklipp]. Hentet «dato» fra URL

Eks: 
I kamp for Norge : dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943. (2001). [videoklipp]. Hentet 26.01.15 fra https://www.youtube.com/watch?v=ySVkmT8SgNM


Bok:
 Forfatter. (År). Tittel. Sted : Forlag

Eks: 
Poulsson, Jens-Anton. (2007). Tungtvannssabotasjen : kappløpet om atombomben 1942-1944. Oslo : Orion


Kapittel i bok:
 Forfatter. (År). Kapitteltittel. I: redaktør (red.), Bokas tittel, sidetall. Sted : Forlag

Eks:
Kraglund, Ivar og Arnfinn Moland. (2006). Nålestikk og rystelser. I: Skodvin, Magne (red.), Norge i krig : bind 6 : Hjemmefront, s. 201-238. Oslo : Aschehoug


Avisartikkel:
Forfatter. (Dato). Artikkeltittel. Avistittel, sidetall

Eks:
Skjervold, Helle. (25.01.2015). Her forberedte de tungtvannsaksjonen. Aftenposten, del 2, s. 4-5
 

Tidsskriftartikkel:
Forfatter. (År). Artikkeltittel. Tidsskrifttittel, årgang, heftenr, sidetall

Eks:
Myklebust, Gunnar. (2012). Iskald heltedød : tungtvannsaksjonen i 1943. Levende historie, årg. 10, nr 2, s. 24-31


Video / film: Regissør. (År). Tittel [type medium]. Sted: Utgiver

Eks: 
Per Olav Sørensen (regi). (2015). Kampen om tungtvannet. [DVD] Oslo. SF-media 


 

Referansestiler

Det finnes ulike måter å referere til kildene, ulike referansestiler. Vår måte bygger på APA-stilen. En mer fullstendig oversikt over hvordan du lager riktige kildehenvisninger og litteraturliste etter APA-stilen finner du på kildekompasset.no


Hjelpemidler til å lage kildelista

Word kan lage kildelista for deg kort bruksanvisning i PDF-format
https://www.citethisforme.com/ er et nettsted som lager henvisninger og innførsler for deg etter ulike referansestiler.


biblioteket@bjorkelangen.vgs.no

 

Gå tilbake til punkt 2. Vurdere kilder